Ny omkalfatring

Har man hukommelse som en elefant, vil man kanskje huske at i 2011 foretok vi en omkalfatring av banen. I november det året flyttet vi om på et par moduler slik at vi fikk muligheter til et bedre kjøremønster. (Den som er interessert, kan gå nederst på denne sida, klikke på «Older Posts», gjenta det samme på den nye sida, og der, nesten nederst, står en beskrivelse av forrige omkalfatring, samt en beskrivelse av hvor vi har hentet ordet «omkalfatring».

Nå har vi gjort det på ny – altså omkalfatret – og hensiktet var den samme som forrige gang.  Nordre vendesløyfe har nå byttet plass med stasjonsmodul «Veggen».

Med modulene på plass måtte det vatres og siktes før landmålerne kunne si seg fornøyd .060 Deretter ble nye penser og spor lagt slik at trafikken til og fra Veggen stasjon kunne gli uten for mye plunder.

 

Her har Erling og Per gått heftig løs på legging av nye spor inne på stasjonsområdet. Alt skal legges på korkunderlag og helst følge en geometri som er til å leve med.

070

 

Slik ble altså resultatet av den store omlegginga. Vendesløyfe, lokstall og dreieskive er på plass lengst bort. Nesten alle pensene er motorisert med Tortoise og har fått sin egen vippebryter på kontrollpanelet.

077Men ennå gjenstår ikke så reint lite arbeid med å få strømsatt alle spor. Og så må det selvfølgelig komme bygninger, landskap etc.

 

 

 

Kjøring på tid

klokke

Vi er kommet så langt at vi kan begynne å tenke på kjøring etter togtabell og hurtigklokke. Klokka er satt til å gå åtte ganger så fort som sann tid. Det  har et par konsekvenser for lokfører og togekspeditør: Det blir etter hvert litt hektisk under opphold på stasjonene. Det skal ringes både til avgivende stasjon og mottakende, og  for lokfører er det viktig at hastigheten på toget må holdes under en viss kontroll for å unngå forsinkelser.

dyvika-hpl

Motorvogna har kort stans ved Dyvika holdeplass under en av de første prøveturene.

 

 

Trolldalen og gruslageret

028Her er Kai i sving med  landskapet i Trolldalen. Brua og dalen under er bare provisorisk, men vi sitter med en følelse av at den gamle visdommen stadig gjelder: «Det er intet så permanent som det som skulle være provisorisk».

027

Men det som Rolf steller med, skal definitivt inn i kategorien «permanent».  Det skal bli et lager for forskjellige kvaliteter av pukk og grus. Kanskje får vi i tillegg tak i et transportband som kan brukes under lasting av ballastvogner.

Ny sesong

Her er vi igjen. Nye oppgaver venter. I første rekke må det finpusses på flere moduler rundt om på anlegget.  Noen er ennå slitt og småskadd etter flytting. Andre trenger detaljering. «Hvem skal gjøre hva?»  blir første post på programmet.

Deretter får vi finne ut hva vi trenger av materialer og utstyr for å komme videre.

arbeidsplan

Rydding og ferie

Så begynner det å bli vanskelig å samle alle til felles byggekveld. Grilling, fisking, hytteliv og annen moro drar oss opp av modellkjelleren. Det er bare å innse det: Sommer er ikke modelltid. Men når høstmørket kommer, er vi på plass igjen.

Bakgrunnsbilder

Rolf har sikret oss en hel langvegg av Sunnmøre i blått lys, og det er møbelfabrikken  Ekornes som står bak den spektakulære nattscenen.

006

Men først måtte hele den vestre langsida av anlegget flyttes fram så vi kunne montere holdere for platene.  Aasmund og Rolf er i gang med klargjøring.

010Her er bakgrunnen så å si ferdig montert. Ble det ikke stemningsfullt?

 

Brubygging

Den kjente Trolldalen har lenge vært uten skikkelig jernbanebru – i alle fall på anlegget vårt. Vår egen brukonstruktør har i lengre tid arbeidet med å gjenskape virkelighetens «Trolldalsviadukt», og mens han flittig arbeider på sin modell, har vi andre funnet det nødvendig å få opp et provisorium for å avhjelpe den skrikende mangel på adekvate muligheter for å krysse dalen med tog.

512I løpet av noen hektiske arbeidskvelder kom vi så pass langt at tog nå kan trafikkere det vi kaller ei bru.

513

I dalbunnen la vi deretter  noenlunde finmasket hønsenetting før vi flettet sammen strimler av bølgepapp til et nokså stødig flettverk. Oppå det hele skal vi neste byggekveld til med tekstiler og gips.

001Fronten malt i forskriftsmessig grønn farge.  Dalbunnen er belagt med gipsete handduker og for det meste bestrøket med fortynnet gråfarge. I tillegg har vi montert rekkverk på begge sider av sporet.

Og da kan vi slippe et godstog utpå – trukket av El18.

008 007

Mens Kai og Asmund foreviger begivenheten.

Omsider …

… kommer et livstegn fra den dype modellkjeller. Det har blitt arbeidet, om ikke så intenst, så i hvert fall til dels målrettet. Og vi har nå fire lok som er i bra kjørbar stand og som kan ta seg fram på et «banenett» som for det aller meste lar oss nyte togets framføring uten for mange avsporinger og strømløse avsnitt.

Lys i Trolldalen stasjonTrolldalen stasjon har fått innlagt lys i stasjonsbygninga.

Et av prosjektene i høst har vært automatisk styring av veibommer ved hjelp av en ørliten datamaskin (Arduino),  fire infrarøde følere  – alt med tilhørende strømforsyning. Og i går fikk vi det til å virke – enkelte ganger.

MAK passerer planovergang

Nå venter vi i spenning på høstens tur på besøk til Salten Modelljernbaneklubb. Vi er invitert på kjøring og påfølgende julebord. Vi gleder oss!

 

Nå kommer høsten

Første høstsamling begynner selvsagt med kaffe og kaker. Men det blir også lagt planer for aktiviteten i høsthalvåret. Mer om dette senere.

Første kaffeøkt

Men inne i selve anleggsrommet ventet det problemer. Kortslutning på sporet ett eller annet sted. På mystisk og uforklarlig vis forsvant likevel kortslutninga, og vi fikk kjørt litt tog som oppvarming for kommende kvelder.

Og så var det sommerferie

Ja, for de fleste av oss er ferie et ukjent begrep. Noe vi hadde for lenge, lenge siden. Dette misforhold kan muligens skyldes at flere av oss er blitt pensjonister.

I alle fall tar vi nå fri fra bygging og felles kaffestund til vi møtes en gang til høsten.

God sommer!