CategoryUncategorized

Rykter skal man ikke lytte til

Ryktene om kronikørens død viser seg å være betydelig overdrevne og har sannsynligvis sitt utspring i den avsindig lange tid det har gått siden forrige innlegg.

Nå skal dette misforhold være ute av verden, for her kommer et nytt innlegg – med bilder!

«Råbygget» er raspet ned til passende landskapsproporsjoner.

Og her er de to FREMOmodulene så å si ferdige. Per og Erling legger siste hand på verket.

Etter snarvisitt i Bodø er de nå kommet heim og skal inn i folden.

I vår ble det altså bygd to FREMO-moduler som i slutten av juni ble transportert til FREMOtreff i Bodø. Nå er begge modulene på plass i kjelleren vår og skal nå innlemmes i anlegget.  På bildet er de løselig oppstilt omtrent der de kommer til å stå. Mellom stasjon «Veggen» i bakgrunnen og de nye modulene kommer det et enkelt forbindelsesspor. Og hitenfor de to modulene kommer en tredje modul der en pens skal gi oss to spor, og der vi planlegger lagerskur el.l.

Vi kaster oss …

Ja, «bli ikke forferdet», som det heter i disse dager. Vi kaster oss ikke overbord eller over noe som helst som innebærer død og fortapelse for modellbygging.

Tvert imot: Vi kaster oss over et arbeid av største betydning og stor utstrekning.  Det skal skiftes spor over godt og vel en kilometer – altså knappe ti meter i vår lille verden.

Gamle synder har innhentet oss – vi har et kodevirvar på hele anlegget, og den nye strekninga får kode 75 hele veien. Ut med gammel kode 86 og noen lengder av Märklin K.

Dette er vi så vidt begynt på, og den før nevnte kasting skal skje for fullt når vi starter opp igjen i 2018.

Den lange kurven ble så vidt prøvelagt før vi tok juleferie. Og under er Kai i sving med å rense opp i gammel ballast.

 

Det rusler og går

Det lille skifteloket strever hardt med fire vogner.

På verkstedområdet kan dreieskiva omsider tas i bruk.

Ellers er det ikke mye som vitner om stor aktivitet på området.

 

 

Vinter

Bakgrunnen viser vinterlandskap med fjord og snø, og da er det vel naturlig at også landskapet rundt sporet bærer preg av den kalde årstid, tenkte Kai og skapte i full fart vinterlig stemning i sørvestsvingen.

Den som ser nøye etter, kan kanskje skimte en elg bortenfor sporet.

Ups! Her må nok skogens konge være mer forsiktig når dagtoget kommer brusende. Han har forresten vært ute en vinterdag før og mistet halvparten av geviret. Er det i brunstkamp med en rival, mon tro?

Nye muligheter

Vi har fått bakgrunnsbilder i metervis og synes selv det forbedret landskapet betraktelig

I bildet under har vi endestasjonen i nord: Veggen stasjon.

I sørenden av anlegget finner vi nå det vi kan kalle et industriområde med en liten bergverksbedrift helt i forgrunnen.

Her er det Rolf som spekulerer på hva vi skal fylle den kvite trekanten med av bygninger, veier og annet landskap. Forløpig er det bare et omreisende marked som har slått seg ned i ene hjørnet. Men myndighetene har bare gitt en svært midlertidig brukstillatelse.

 

 

Kurveretting

I vendesløyfe sør er siste del av kurven ut av sløyfa alt for knapp. Tallrike avsporinger bærer vitne om dårlig kurvatur.

Det er altså på tide  med en liten sporomlegging. Når vi i tillegg til slakere kurve får en ekstra pens inne på stasjonsområdet, ser livet lysere ut for skiftepersonell og lokførere.

Kjøring på tid

klokke

Vi er kommet så langt at vi kan begynne å tenke på kjøring etter togtabell og hurtigklokke. Klokka er satt til å gå åtte ganger så fort som sann tid. Det  har et par konsekvenser for lokfører og togekspeditør: Det blir etter hvert litt hektisk under opphold på stasjonene. Det skal ringes både til avgivende stasjon og mottakende, og  for lokfører er det viktig at hastigheten på toget må holdes under en viss kontroll for å unngå forsinkelser.

dyvika-hpl

Motorvogna har kort stans ved Dyvika holdeplass under en av de første prøveturene.

 

 

Trolldalen og gruslageret

028Her er Kai i sving med  landskapet i Trolldalen. Brua og dalen under er bare provisorisk, men vi sitter med en følelse av at den gamle visdommen stadig gjelder: «Det er intet så permanent som det som skulle være provisorisk».

027

Men det som Rolf steller med, skal definitivt inn i kategorien «permanent».  Det skal bli et lager for forskjellige kvaliteter av pukk og grus. Kanskje får vi i tillegg tak i et transportband som kan brukes under lasting av ballastvogner.

Ny sesong

Her er vi igjen. Nye oppgaver venter. I første rekke må det finpusses på flere moduler rundt om på anlegget.  Noen er ennå slitt og småskadd etter flytting. Andre trenger detaljering. «Hvem skal gjøre hva?»  blir første post på programmet.

Deretter får vi finne ut hva vi trenger av materialer og utstyr for å komme videre.

arbeidsplan

Rydding og ferie

Så begynner det å bli vanskelig å samle alle til felles byggekveld. Grilling, fisking, hytteliv og annen moro drar oss opp av modellkjelleren. Det er bare å innse det: Sommer er ikke modelltid. Men når høstmørket kommer, er vi på plass igjen.